Kafé Celsius
Rommet er ellers diskret julepyntet. Belysningen er dempet og varm. Fra like diskrete høytalere strømmer det lav musikk av den sorten jeg tenker på som svisker. Men ikke av typen jul heldigvis.
Himmelblåkysten
Men livet er mer enn lykken. Det finnes altså rikdom, penger og makt også.
Togturen fra Genova til Arles går på nye skinner for meg. Tiden er nå, langt inne i det sjette dusin år av livet, inne for å hilse på det sydlige Frankrike, som har ord på seg hjemme for å være så framifrå.
November away, reiserute
10.11.2025
Hotel Voltaire
Fra Marseille St. Charles 14:40 til Arles, SNCF ZOU Regional TER
Fra Nice Ville 11:23 til Marseille St. Charles, SNCF ZOU Regional TER
Fra Ventimiglia 10:17 til Nice Ville; SNCF ZOU Regional TER
Fra Genova Piazza Principe 07:40 til Ventimiglia, FS Regional
Mini Hotel
En kveld i Genovas gamleby
Jeg gikk og drev i trange gater i Genovas gamleby. Den er helt ekte, og intet museum. Folk bor og arbeider her. Jeg var kommet til Genova samme dag, og hadde aldri vært her før. Jeg var kommet for min nysgjerrighets skyld, og var kommet helt blank og forutsetningsløs.
Novemberstemninger, Venezia
Det imperative for trivselen
Venezia kan nok kreve litt fartstid. Jeg sitter med solbrillene og boblejakke på og ser på folket som passerer. Jeg ser mest på kvinnene. Jeg liker å se på kvinner. Jeg liker kvinner.
El Patrón
Er det mulig å dra til Medellìn uten å si noe om Pablo Escobar? Nei.-
Colombiansk Arabica
En av de tingene jeg var bestemt på å gjøre i Colombia, var å besøke en kaffeplantasje. Såpass avhengig av kaffe som jeg er, var ikke det engang noe å diskutere.
La Piedra del Peñol og byen Guatapé, Antioquia, Colombia
La Piedra del Peñol, eller Peñón de Guatapé, er en monolittisk granittblokk formet for 70 millioner år siden, og del av den Antioquiske bartholitt.
Comuna 13 Medellin, Colombia
Tuting er obligatorisk, enten lange irriterte tut for stillestående trafikk i mer enn 20 sekund eller korte takk-for-at-du-slapp-meg-frem-tut. Men mest iøynefallende i bydelen i Medellin er den flotte grafittien overalt.
Langs Riksveg 17
Man må holde seg til sitt. Hovedvegen langs kysten av Helgeland heter Riksveg 17. Sånn må det være. Nå er riksveger forlengst blitt fylkesveger av forvaltningsmessig forfengelighet. Alt slikt behøver man ikke å ta til seg. Så vegen heter Riksveg 17 og går fra Asp i Nord-Trøndelag til Tverlandet ved Bodø i Nordland. Sånn er nå det.
Psychosfæren i Cisternene
Dagens besøk i Jakob Kudsk Steensens Psychosfære ga meg en slags forklaring på lyden i mitt eget øre, tror jeg.
Mile og meg bestiger Eiffeltårnet - via søndre tårnfot
Dagen skulle arte seg som et slags triatlon. Vår sene ankomst til byen i går krevde at vi spiste frokost på en fortauskafe ved vår Parisbopel i 20. arrondissement. Le petite dejeuner var akkurat så liten som det sto, kaffe og croissant. Riktignok to, hvorav en med sjokolade, men likevel… veldig fransk. 🇫🇷
Seniorenes langsomme reise til Kreta - og hjem igjen
Når man ikke kom seg av gårde på interrail som ungdom, men har i alle årene siden bevart drømmen. Da er det bare å få rompa i gir og komme seg av gårde som senior/pensjonist.
Nattoget til Montenegro
Jeg fikk ikke reise med Titos blå tog, men jeg tror jeg så det på vei ut fra Topcider stasjon i Beograd en mandag kveld.
Le Petite Ceinture
I`ve decided to write the image of trains passing.
Dette sitatet er et perfekt utgangspunkt for historien om La Petite Ceinture, Paris lille belte, en 32 km lang dobbeltsporet ring-linje, anlagt langs Boulevard des Marèchaux, ut mot byens festningsverker, på andre halvdel av 1800-tallet.
Jeg befinner meg dypt inne i surrealismens verden på Tate Modern, når det dukker opp. Det er lånt og tilpasset mitt bruk, det skal jeg innrømme. Noe jeg håper Renè Magritte ville tillatt.
Atomturisme i Kiev oblast
En natt for 35 år siden eksploderte en av de fire atomreaktorene ved kjernekraftverket i Tsjernobyl, som den gang lå i den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, i det som kalles Kiev oblast. I dag ligger det i Ukraina, ikke langt fra hovedstaden Kiev.
Jeg er en av dem som etterpå har vært i området to ganger. Den første i 1994, og den neste i 2018.
More poetry is needed
Ensomme stunder hører livet til. Så de må utholdes.
Å drive alene rundt i fremmed land er en krevende utfording for den til enhver tid rådende selverkjennelse. En kan komme til å måtte kjenne etter hva man tenker om hvem en er og hva man har, når en blir avkledd all gratis anerkjennelse for gammel moro en må ha stelt i stand før; fra der hjemme hvor livet er en trygg linje av disposisjoner blant kjentfolk gjennom dager som henger sammen med hverandre. Der ingen kjenner en og livet bare er det diskret punktet nuet, står en fort med bare sitt å støtte seg til,- for å begripe seg selv og begripe at slett intet er til å begripe. Og det har en bare godt av.
Notat fra al-Andaluz
Her bestilles just nu frokost på fortauet i Cordova. Det går på et vis.
Hotel Krone
Så står en der i Kaufingerstraβe om kvelden mellom de stengte kles- og skomagasiner med de heller stive priser; og lytter til gatemusikk,- av Mozart, Brahms, Offenbach og Bizet.
Eingang nur mit gültigem entwertetem Fahrausweis. Mit tar dativ. Sånn skal det være. Barnelærdom. Mafialetto Rubenbauer an Hauptbanhof Münchens hat mir heute das vielleicht beste Schnitzel so weit des Lebens serviert. Den var faenmeg et eventyr den der; to solide såler kjøtt banka og bestrødd og turnert over det som må ha vært fullt passende kjørrel, og stekt potet med fersk timian, rødløk og kvitløk. Stiv og støl etter løping i Englisher Garten for å holde døden på avstand; mat påkrevd. Nå er det kaffe og Strudel mit Vaniliesoβe.